Jeg er en enkel sjel. Mat fungerer til det meste. Og nå, nå skal jeg dele grunnen til at jeg klarer å sitte på skolen i mer enn to-timersbolker: grove pitabrød.

1/2 pk (25g) gjær

2 dl lunka vann

1 ms olje

1/2 ts salt

3 dl fint hvetemjøl

2 dl sammalt hvete, grov

krydre deigen etter øyemål - schlägers er hvitløk, pepper, basilikum.

La heve i ca 30 min, del opp deigen i 8 emner og kjevle ut. Dekk til med plastfolie ca så lenge du gidder før du steker brødene midt i ovnen på 250 grader. Det tar ca 8-10 minutter.

Digg med f.eks smøreost, avokado og tomat. Og pepper.

Fra sist eksamenstid. Nå er det på'n igjen, med nye, kreative måter å unngå å lese på (eksempel: i dag har jeg vasket sofaen. og sofatrekket. og alle klærne jeg har. og til og med under senga.). Tegneblyantene ligger klar!

kliss og svada

Dette her er den beste samtalen jeg har hatt på flere måneder. Elisabet skriver om revolusjonerende oppmerksomhet. Om ærlighet og om kjærlighet. Jeg tror jeg er ærlig, jeg tror at jeg er kjærlig, jeg er i hvert fall direkte, noen ganger litt for mye. Tanker kan skremme og sette ut av spill. Og de kan skape tillit. Elisabet skriver om revolusjonerende oppmerksomhet: "hva om ei eldre dame på bussen hadde kommet bort til deg å sagt at hun synes du var vakker? Eller kassedamen sa jakken din var fin? Eller kompisen din fortalte deg at han digget å bruke tid på deg? Eller hver gang noen hadde lyst til å gi deg en klem så våget de det?"

Jeg setter pris på nærhet (selv om intimsonen min går cirka herfra og til Moskva). Jeg blir glad når kassamannen på Bunnpris husker hva jeg røyker, og når jeg slipper å vise ID-kort. Jeg setter pris på å bli husket, på å få bekreftelse på at jeg viser. For noen dager siden ble jeg sittende og snakke med noen som da jeg skulle gå sa til meg - dette her er den beste samtalen jeg har hatt på flere måneder. Og jeg tror ikke det er fordi vi pratet så veldig dypt eller så veldig lenge, men fordi der og da var det bare oss. Jeg følte meg sett, og det tror jeg han også gjorde. Jeg har så mange jeg setter pris på, og er ikke så flink til å si det på en ordentlig måte. Du er kul! sier jeg - søta! kompis! jeg digger deg! Det sier jeg. Men det jeg mener er at -

- de fem minuttene vi har brukt på hverandre nå har gjort dagen min så utrolig mye bedre.

- det at du finnes, selv om det ikke er her hvor jeg er, gjør at jeg blir forankret. du med nærheten og omsorgen din, den unike kombinasjonen av usikkerhet og autoritet, du som vet hva du vil, om ikke alltid helt hvordan du skal få det til. du vokser for meg hver eneste dag.

- du er en konstant i livet mitt, og jeg er så glad og beæret for at jeg kan få være med deg på det du snart skal oppleve. jeg er ikke alltid like flink til å gi uttrykk for hvor mye du betyr for meg.

Jeg vil våge mer. Jeg vil være et medmenneske! Det å sette pris på gode venner er enkelt. Det å sette pris på mennesker som ikke er venner er forsåvidt også ganske enkelt - det å vise det er vanskeligere. Så til du, du på den der festen - takk for at du brukte tid på meg. Jeg følte meg så sett.

Eller for å si det kortere, med Kollektiv-Tollak (som heter det fordi han bor i kollektivet mitt og ikke fordi han er så felles): eg synes at adle burde vera gla i adle.

Skabaré

... Reise hjem, lese skole, begynne et nytt og bedre liv. Uka-09, skabaré- amatørmessig limt og malt nattforestilling, ståpåvilje og kaffe. Masse kaffe. Slutt på produsentsjefinga nå- folkens, jeg savner dere allerede. Har daljen klar til neste gang.

litt sånn innimellom

Jeg venter på at det skal bli kaldt nok til at jeg kan gå med den nye vinterkåpa mi. Har et veldig tosidig forhold til Trondheimsvinteren, som jeg vet jeg kommer til å bli veldig lei veldig fort, men nå gleder jeg meg til du kommer, vinter! Med kaker (matporno her, min respons her) og kakao og serier på fjernsynet. I mellomtida er det byggeperiode på Studentersamfundet. Produsenthjertet banker hardt og fort, jeg gruer meg til det er over, men gleder meg til UKA.